Etter at vi kom tilbake fra morgenutflukten var det tid for en rask frokost før vi hoppet inn i bussen og la på vei i retning Elephant Sands. På veien var det lagt inn et stopp hos en kar som solgte kaffe fra en tuk-tuk ved veikanten. I Botswana er det ett kaffebrenneri der de brenner lokalt dyrkede kaffebønner, og gjør absolutt alt selv. Karen med tuk-tuken sto like utenfor og solgte. Han hadde bare en kaffemaskin, og det var lang kø. Siden han startet opp for en måneds tid siden, har det spredd seg fort og langt på sosiale media, så «alle» som kjører denne veien, stopper der.
Fra kaffegutten bar det videre til Elephant Sands Lodge. Dette er en familiebedrift, der de har bygd opp et stort friområde for elefanter. Det er ingen gjerder, så alle dyr kommer og går fritt. De har bygd opp hytter og særdeles permanente telt omkring et vannhull, og her er det ofte elefanter som bare er noen meter fra oss som sitter på terassen like ved. At det ikke finnes gjerder, før også at andre dyr kommer hit. Så, fast sikkerhetsregel etter mørkets frembrudd er at man skal kjøres med shuttle til og fra rommet. Det var observert løver i området nå i det siste, så greit med litt ekstra sikkerhet. Likeledes stenger de av vannet om natta, fordi det viste seg at elefantene greier å lukte seg fram til vann, så de graver opp vannledningen til hyttene av og til.
Aftenens overnatting ble i telt, men dette var skikkelige saker. Jeg trodde først det var hus, først når man kom helt innpå at man oppdaget at begge var teltduk.
Felles middag om kvelden, og da ble det sannelig både kake og champis 🙂
