Runden omkring i Swakopmund var på formiddagen. Etter lunsj var vi 3 stykker som ble med på egen tur fra Swakopmund sørover forbi Walvis Bay i retning Sandwich Harbour. Mellom Swakopmund og Walvis Bay ligger det 2 småbyer, men der er det ikke mye aktivitet. Der har vært mye utbygging, men det meste er feriehus eller brukes for utleie via AirBnB. Her finner man også verdens lengste aveny med palmer. Det er plantet palmer langs veien i en lengde på 6 kilometer. Det er egne mannskaper som vanner palmene minimum en gang i uka, samt graver unna ørkensand rundt dem slik at de ikke forsvinner. Apropos ørkensand, av en eller annen grunn så jeg flere steder at det gikk folk og kostet sammen sand i gata, på fortauet eller på parkeringsplasser.
Formålet med turen var å se på dyrelivet i ørkenen + litt kjøring i sanddynene. Det var også et lite håp om at vi skulle få nyte utsikten fra noen av sanddynene, men det slo ikke helt til. Kald luft fra Atlanterhavet møter varm luft fra ørkenen, og sånt blir det tåke av.
Fra Walvis Bay kjørte vi først forbi fabrikken til Walvis Bay Salt. De er den største produsenten av salt i sørlige Afrika, produserer mer 1,2 millioner kilo i året. Det gjør de ved å samle sjøvann i store innsjøer opptil en halv meter dype, der vannet etter hvert fordamper. Så samles saltet inn, knuses og renses, før det selges både til industriell bruk, og som bordsalt. Totalt er det 12 ulike innsjøer som brukes, og de dekker enorme områder.
Dyrelivet rundt disse innsjøene blir litt spesielt. Det er ikke mye ferskvann å oppdrive, annet enn det som samles seg opp fra tåken. Vi så spor etter springbok og sjakaler, men ellers er det mest fugler, små øgler, gekkoer, slanger og div biller.
Flamingoer er gjerne rosa. Det skyldes kostholdet. Alger de spiser og ulike mineraler bidrar til den rosa fargen. Den samme rosa fargen så vi i bassengene med «saltlake».
Underveis så vi også store mengder skarv. Vet ikke årsaken til at de var samlet så mange på ett sted, kan være at det var gode forhold for mat.
