Turen inn til øya vi skulle overnatte på, tok noe over 1 time. Før vi startet sa de det ville ta 1 – 2 timer, avhengig av om vi ville bli nødt til å vente pga flodhester eller elefanter som gjerne beitet i nærheten av kanalene vi skulle gjennom. En mokoro er omtrent like bred (eller smal) som en kano, så det kan føles litt ustødig for en som ikke er vant til den. Vi passasjerene satt i bunnen, mens poleren sto bak og skjøv oss framover samtidig som hen styrte. Vi fikk tydelig beskjed før vi startet at balansen ordnet poleren. Vi passasjerene skulle prøve å etterligne en sekk med poteter, prøve å unngå store bevegelser, og ikke prøve å kompensere for at mokoroen ville bikke litt fra side til side. Det gikk greit det. Jeg satt foran i mokoroen, reiselederen satt midt i, og poleren sto bakerst og jobbet. Filmet deler av turen innover, men den er alt for stor til å legge ut.
Vel inne på øya der vi skulle overnatte var det dugnad på å sette opp telt og montere feltsenger. Her var det dårlig med internett og strøm, så ble lite surfing på mobilen. De som ønsket fikk opplæring i mokoro. Av de 5 som prøvde, var det 3 som var noenlunde tørre etterpå, og 2 som definitivt ikke var tørre.
Ellers var det en veldig rolig ettermiddag. Folk ruslet litt rundt, tok bilder av elefantene som beitet litt bortenfor oss, studerte fuglene, leste bok, osv. Leiren lå noen ti-metre fra «sjø-kanten», inne i tettvokst skog. Vi fikk ikke lov til å gå lengre fra leiren enn at vi kunne se den, og også bli sett av polerne pga sikkerheten. Lunsj og middag fikset reiselederen, og hun dama der, hun kan sin kokkekunst. Det var veldig gode måltider.
Ut på ettermiddagen ble det en tur ut i bushen med polerne for å se på dyrelivet.
Etter middag ble det litt underholdning fra polerne, og enda litt mere sikkerhetsinstrukser. Klar beskjed om å holde oss ved teltene, helst ikke gå på do. Men må man, så må man, så da måtte man være flink til å lyse rundt seg, sjekke at man ikke så reflekser fra dyreøyer. Så man refleks og den var litt rødaktig var det sannsynligvis løve, så da måtte man gi beskjed til polerne.
Det ble en rolig natt. Flodhester hørte man over alt, men ellers var det bare de vanlige lydene.
Etterhvert begynte det så vidt å lysne, og det var på tide å gå ut igjen for å få med seg soloppgangen.
Vel tilbake i leiren ble det en bedre frokost, før det var nedpakking og avgang.
